Marte Willumsen - sertifisert Aware Parenting veileder
Aware Parenting
Gi barnet kontakt med følelseskompasset sitt igjen.
"Hva skjer når vi stoler på barnet?"
Marte Willumsen - Aware Parenting veileder
Min egen reise
Når man blir forelder for første gang blir ofte alle våre ideer om hvordan vi ønsker å være der for våre barn, dyttet til side av virkeligheten. Vi gjør hva som helst for å få hverdagen til å fungere - går tur med barnevogn midt på natta, sitter i et mørkt hotellrom på ferie for å ikke vekke barnet eller sniker maten inn i munnen med Teletubbies på iPad. Det var ikke akkurat det vi så for oss på forhånd.
Og når barnet er blitt en fabelaktig 3-åring med sterk vilje og egne ideer, forsvinner tankene våre om hvordan vi skulle være mamma rett ut av vinduet. Vi blir stadig vekk konfrontert og utfordret, og kan kjenne oss frustrert og ute av kontroll. Måten vi møter barna på er ofte styrt av den triggete følelsen vi kjenner i magen.
Jeg var der selv, å bli mamma var helt annerledes enn jeg så for meg. Den nye babyen ville ha kroppskontakt 24 timer i døgnet, å gjøre små ting som å ta ut av oppvaskmaskina, ta seg en dusj eller lage formiddagsmat ble en utfordring, og å finne tid til meg selv var bare å glemme. Jeg var veldig opptatt av at hun skulle kjenne seg trygg og kjenne nærhet, og at jenta vår aldri skulle være overlatt til seg selv. Hun ble ammet hver gang hun ble urolig, og vi trilla og trilla og trilla vogn.
Når hun ble større har jeg fått kjenne på hvor utrolig vanskelig det er å være konsekvent, å sette grenser og å forhindre ville tilstander hjemme - alt draes ut av skapene, sofaputene ligger strødd utover gulvet og frøken snupp dikterte til tider familielivet.
Foreldre inntar ofte en av to stiler -
Den autoritære forelderen som setter strenge grenser, styrer med belønning og straff, og som bruker maktposisjonen vår til å styre oppførselen til barnet. Slik kan ofte barnet kjenne seg kontrollert, uten god kontakt med sine nære og lar seg styre av frykt.
Den andre retningen er den tillatende forelderen. Her er det barnet som er sjefen, man jobber hardt for å møte alle behovene til barna og lar de aldri bli fortvila og lei seg. Dette kan gi krevende barn, og gi foreldrene en følelse av å bli kontrollert, og trigger stadig en følelse av maktesløshet.
Jeg plasserte meg helt klart i den andre kategorien, uten god grensesetting. Jeg var veldig opptatt av at lillemor ikke skulle bli opprørt ved å prøve å møte alle krav og behov som dukket opp til enhver tid. Jeg husket et par uker der jeg sang den første strofen på “Bæ, bæ, lille lam” i timesvis fordi det var det eneste hun ville høre da hun skulle sove. Å være den tillatende forelderen ble tilnærmet uhåndterlig når barnet bevegde seg inn i trassalderen, det ble hardt arbeid å forsøke å ha et fornøyd barn til enhver tid.
Da jeg kom over Aware Parenting forandret det seg for meg. Jeg forstod at her fantes det en annen vei, og at det er utrolig viktig for barn å få uttrykke følelsene sine, og at sinne og raseri ikke er noe å være redd for. Her var det en retning innen det å være forelder som hjelper deg å oppdra med respekt, empati og god forbindelse mellom barn og forelder.
Jeg har i etterkant fått et helt annet forhold til mine to barn. Jeg har sett viktigheten av å være sammen med de gjennom følelsene deres, og har lyttet til de store følelsene som har dukket opp mange ganger, omtrent hver dag siden jeg fant Aware Parenting. Det har gitt meg mange aha-opplevelser og fine (men også slitsomme) øyeblikk, og jeg har fått lavere skuldre i rollen som forelder. Jeg har lært at jeg ikke har ansvaret for følelsene som dukker opp, og at jeg kan være en stor ressurs for barna mine ved å hjelpe dem med å rolig og kjærlig være der mens de går gjennom de store følelsene. Og som en bonus har jeg blitt bevisst mine egne følelser og hva som påvirker og trigger meg, og dessuten hvordan dette knytter seg tilbake til min egen oppvekst.
Etter å ha praktisert dette lenge med mine egne barn, er jeg nå blitt (Norges første og foreløpig eneste) Aware Parenting-veileder, og deler av mine erfaringer i min Instagram- og Facebookkonto Mjukt Liv. Kom gjerne dit og følg meg.
Det er mulig å booke rådgivningstimer med meg, enten én til én over telefon, skype eller hjemmebesøk eller kurs for barselgrupper eller venninnegrupper. Timer bookes ved å sende meg e-post på mjuktliv@gmail.com eller direktemelding i Instagram.
Hva er Aware Parenting?
En kort innføring i Aware Parenting
Aware Parenting er en omsorgsretning innunder tilknytningsomsorg, basert på forskning innen tilknytningspsykologi, barneutvikling, psykoterapi, kulturelle studier og traumestudier.
Retningen er utviklet av utviklingspsykolog Aletha Solter. Hun har skrevet flere bøker, og er internasjonalt anerkjent som ekspert på tilknytning, traumer og oppdragelse uten straff.
Aware Parenting er en retning innen tilknytningsomsorg og anbefaler langvarig amming, samsoving, bæring av baby og raske reaksjoner på gråt. I tillegg legger denne retningen til et annet aspekt, nemlig verdien av gråt, og gråtens viktige funksjon med å frigi stress fra kroppen, i tillegg til kommunikasjon.
Kjernen i Aware Parenting er å respektfullt og kjærlig pleie det fulle spekteret av barnas følelser. Ikke å avlede og stenge av følelsene når barna er opprørte og sinte, men å hjelpe dem å bearbeide de store følelsene ved å være nær, holde seg rolig og kjærlig tilstedeværende, og ved å vise empati mens følelsene raser gjennom kroppen deres.
Det er også en del av filosofien at lek og latter hjelper barna å bearbeide stress og traumer, og at lek og latter bygger gode, sterke bånd mellom voksne og barn.
Gjennom å være påkoblede og oppmerksomme foreldre legger vi merke til hvilke behov barnet har, lar de ikke være alene med følelsene sine og ser alltid under overflaten av den vanskelige atferden for å finne årsaken bak den.
En del av Aware Parenting er også viktigheten av å sette kjærlige grenser for barna, og å passe på å ta vare på seg selv som forelder.
Filosofien søker å endre atferdsproblemer ved å adressere de underliggende problemene, og gjenkjenner det at vi voksne ikke har vært tilstedeværende og påkoblet, at barna kan ha umøtte behov, mangel på informasjon eller stress og traumer som ikke er bearbeidet som grunnene bak uønsket oppførsel.
Aware Parenting er ikke tilhenger av straff, belønning og bestikkelser, men mener at motivasjonen skal komme innenfra.
Hva vil dette si?
På en forenklet måte kan du tenke at barnet enten er i balanse eller ute av balanse. Når barnet er i balanse er det pratsomt, fornøyd med det de holder på med, er snille med de rundt seg, har mye øyekontakt og er behagelig å omgås. Hos et barn ute av balanse ser vi mer konfronterende atferd. De slår, biter, kaster ting, er høylytte, er slemme med andre barn eller søsken, sutrer og oppfører seg trassige og vanskelige.
For å forstå hvorfor barn utagerer, kan det hjelpe å forstå hvorfor barn kan være ute av balanse.
Barn gråter spontant etter å ha opplevd stress eller traumer. Jo mer stress det er i livet til barnet, jo større behov vil det være for å gråte.
Det er mange kilder til stress i barnas liv. Sykdom og skader kan skape smerte, forvirring og angst. Krangling eller atskillelse fra en av barnets foreldre kan være forvirrende og skremmende, og det kan også introduksjonen av en ny partner eller steforelder. Stress kan bli resultatet når man flytter til et nytt hjem, starter på en ny skole eller får et nytt søsken.
I tillegg til alle disse store livsendrende hendelsene er alle de daglige adskillelsene, ulykker, frustrasjoner, skuffelser og redsler. En morgen i barnehagen kan barnet få en leke revet ut av hendene av et annet barn, ramle ned fra huska, få mat han ikke liker, søle maling på klærne sine og må vente på en sein forelder etter at de andre barna har blitt hentet fra barnehagen. Selv gledelige hendelser kan være stressende hvis de er overstimulerende. Det er ikke uvanlig at små barn begynner å gråte når de har bursdagsfeiring for eksempel.
Dagliglivet hos småbarn kan ofte gi de følelsen av maktesløshet og stress, og alle disse følelsene samler seg opp i de små kroppene deres. Småbarn vil ofte holde på de vanskelige følelsene til det kommer en trygg situasjon med trygge voksne, og da hender det de oppbygde spenningene kommer ut som en eksplosjon. Så når dine små blir rasende og sinte når du gir de den gule koppen istedet for den blå, så er det kroppen og nervesystemet deres som trenger en tilbakestilling.
Det som er herlig å forstå er at tårer inneholder stresshormoner. Når vi gråter slipper vi derfor bokstavelig talt slipp på stress fra kroppen vår. Når vi gråter, senkes blodtrykket og gir oss en følelse av velvære i etterkant, så lenge noen vi er glad i lytter nært og kjærlig til gråten vår.
Når barn er på kanten av et raserianfall, merker du sikkert at samme hva du gjør, så blir det ikke riktig. De fortsetter å sutre og å være frustrerte. Kroppen jakter automatisk på å gi slipp på følelsene som har samlet seg opp i kroppen deres. Dette er en del av menneskekroppens fabelaktige helbredelsessystem, og etter å ha sluppet løs store følelser gjennom gråt, har du kanskje lagt merke til at humøret blir mye bedre. Når vi klarer å la barna gjennomleve raseriutbruddene uten at vi forstyrrer prosessen vil de komme til enden av de store følelsene og ut på den andre siden.
Hvorfor er det viktig å ønske følelser velkommen?
I et Aware Parenting-perspektiv er målet å ønske alle følelser velkommen når våre små er opprørte, sinte, lei seg og frustrerte. Når barna føler seg fri til å gi slipp på følelsene, vil de bevege seg gjennom de og videre overraskende raskt.
Den andre bonusen ved å være rolig og å skape rom for de store følelsene, er at vi lærer barna våre hvordan empati ser ut i praksis. De lærer seg at det er greit å ha disse store følelsene. Når de blir større og utvikler seg, lærer de seg å snakke om og prosessere følelsene som dukker opp, istedet for å stenge igjen og avlede seg selv, eller ved å ty til aggresjon eller vold.
I en ideell verden møter vi barnas store følelsesmessige eksplosjoner og raserianfall med ro og empati. Det er derimot lettere sagt enn gjort. Når barna blir rasende, trigges ofte vår egen “fight or flight”-respons. Det kan få oss til å ønske følelsene både hos oss selv og barnet bort så fort som mulig.
Et viktig aspekt innen Aware Parenting er å gjenkjenne våre egne traumer og smerter fra oppveksten. Ofte vil våre egne uløste historier og følelser dukke opp når vi oppdrar barna våre. Det hjelper hvis vi kan se på våre egne reaksjoner, og arbeide bevisst med å jobbe oss gjennom disse, noe som vil hjelpe oss med å bevare roen og den gode tilstedeværelsen når barnet er i sine store følelser.
Vår verden trenger flere bevisste mennesker i kontakt med sine egne følelser, og med mindre behov for uhensiktsmessige metoder å takle følelsene på. Ved å tillate følelsene våre å være fri, trenger vi ikke undertrykkelsesmetoder og avledning ved hjelp av alkohol, narkotika, trøstespisning, dataspill, scrolls på telefonen, trening og lignende, man kan i stedet velge å spise, trene og hygge seg fordi man synes det er godt for seg selv. Aware Parenting er en barneoppdragelsefilosofi som har potensiale til å forandre verden.
Veiledning og kurs
Jeg hjelper deg gjerne med et nytt perspektiv på småbarna og mammarollen.
Mamma-samtale
En støttende hånd i mammalivet
Alle har vi perioder i familien der vi synes noe er vanskelig, barna sovner ikke, søsken krangler, barna blir sinte eller hyperaktive. Da kan det kjennes godt å snakke med noen.
Jeg ønsker å bli kjent med deg og din familie. Er det utfordringer du står i, snakker vi om de, jeg lytter og kan tilby deg et Aware Parenting-perspektiv på det du står i, om du ønsker det.
Målet mitt med timen er at du skal kjenne deg støttet og oppfyllt etter samtalen, og kjenne glede i å møte barnet ditt.
For å avtale time, send en melding i skjemaet nederst på siden.
Kurs for barselgrupper og vennegrupper
En introduksjon til Aware Parenting
Jeg gir dere et innblikk i filosofien bak Aware Parenting, og vi snakker sammen gjennom temaer som følelser, søvn, mat og samarbeidsvilje, hvordan ta vare på sine egne behov og hva du kan oppnå ved å lytte til følelsene til barna dine. Kurset foregår i dialog med deltagerne, og vi snakker rundt de tingene dere i gruppa bryr dere om. Alle får mulighet til å stille spørsmål og å dele av sine opplevelser.